CURRENT MEDIA PERSPECTIVES ON THE NORWEGIAN LANGUAGE. NORWEGIAN, "NORSKLISH" OR BETTER ENGLISH?

Authors

  • Crina LEON Lecturer at the Department of Foreign Languages and Literatures, Faculty of Letters, Alexandru Ioan Cuza University of Iaşi. Email: crina_laurentiu@yahoo.no. https://orcid.org/0000-0002-3772-2037

DOI:

https://doi.org/10.24193/subbphilo.2023.2.03

Keywords:

Norwegian language, norsklish, bilingualism, Anglicization, media

Abstract

Current media perspectives on the Norwegian language. Norwegian, norsklish or better English? The present paper explores the current situation of the English language used in Norway, as rendered by different articles published by Aftenposten, a Norwegian newspaper of significant circulation. The countries’ English language skills are annually tested, and according to the 2022 Education First’s English Proficiency Index, Norway is ranked number four in the world, with very high skills. Nowadays, English is used in schools, at higher education institutions, at work, but English words are more and more used in Norwegian in everyday life especially by teenagers. This leads to a mixture of English and Norwegian known as norsklish. The newspaper articles present various opinions about the level of English proficiency required in different fields, the influence of norsklish on the language of youth, and even the need for Norwegians to improve their English language skills. The influence of the English language on the speech of different generations in Norway varies, as each generation has had different exposure and experiences with this language. Norwegians are moreover exposed to a wide variety of language variants given the fact that they have two official written norms (Bokmål and Nynorsk) and quite many dialects, which are used in various aspects of the public life. Fields such as research, higher education, international business may be seen as threatened by the use of English mostly because there is a clear lack of terminology in Norwegian.

REZUMAT. Perspective media actuale asupra limbii norvegiene. Norvegiană, norsklish sau mai bine engleză? Lucrarea de față examinează situația actuală a limbii engleze folosite în Norvegia, aşa cum este redată de diferite articole publicate în Aftenposten, un ziar norvegian cu un tiraj semnificativ. Competenţele de limbă engleză ale țărilor sunt testate anual și, conform indicelui de cunoaştere a limbii engleze din 2022, furnizat de Education First, Norvegia este clasată pe locul patru în lume, cu competenţe foarte bune. În zilele noastre, limba engleză este folosită în școli, în instituțiile de învățământ superior, la locul de muncă, dar cuvinte englezești sunt din ce în ce mai folosite în norvegiană în viața de zi cu zi, în special de către adolescenți. Aceasta duce la un amestec de engleză și norvegiană cunoscut sub numele de norsklish. Articolele de ziar prezintă diverse opinii despre nivelul de competenţe de limbă engleză solicitat în diferite domenii, despre modul în care norsklish influențează limbajul tinerilor şi chiar despre nevoia norvegienilor de a-şi îmbunătăți abilităţile de limbă engleză. Influența limbii engleze în vorbirea diferitelor generații din Norvegia variază, deoarece fiecare generație a fost expusă diferit și a avut experiențe diferite cu această limbă. Mai mult decât atât, norvegienii sunt expuși la o paletă largă de variante lingvistice dat fiind faptul că au două norme oficiale scrise (Bokmål și Nynorsk) și destul de multe dialecte, care sunt folosite în diferite aspecte ale vieții publice. Domenii precum cercetarea, învățământul superior, afacerile internaționale pot fi văzute ca amenințate de utilizarea limbii engleze, mai ales din cauza faptului că există o lipsă evidentă a terminologiei în limba norvegiană.

Cuvinte-cheie: limba norvegiană, norsklish, bilingvism, anglicizare, media

Article history: Received 2 February 2023; Revised 28 April 2023; Accepted 30 May 2023; Available online 23 June 2023; Available print 30 June 2023.

Author Biography

Crina LEON, Lecturer at the Department of Foreign Languages and Literatures, Faculty of Letters, Alexandru Ioan Cuza University of Iaşi. Email: crina_laurentiu@yahoo.no.

Crina LEON is currently Lecturer at the Department of Foreign Languages and Literatures, Faculty of Letters, Alexandru Ioan Cuza University of Iaşi, where she teaches English and Norwegian. She is the author of a Romanian-Norwegian Phrase Book (Polirom, Iaşi, 2004/2007/2018), a Norwegian-Romanian/Romanian-Norwegian Pocket Dictionary (Polirom, Iaşi, 2009) and På reise i Romania. Norsk-rumensk parlør (Sypress, Oslo, 2015). Her PhD thesis focused on Henrik Ibsen and the German Culture of His Time. She benefited from EEA and Erasmus+ teaching and training mobilities at several institutions in Norway. She initiated or mediated different Norwegian cultural projects in Iaşi (film days, lectures, exhibitions, meetings with Norwegian writers and translators), and moreover, developed a Norwegian study library at the Faculty of Letters in Iaşi. Her fields of interest include applied linguistics, lexicography, Scandinavian cultural studies and comparative literature. Email: crina_laurentiu@yahoo.no.

References

Asbjørnsen, Maria F. 2013. “Bilingualism: The situation in Norway.” Master’s thesis, NTNU.

Baker, Colin. 2001. Foundations of Bilingual Education and Bilingualism. 3rd Edition. Clevedon: Multilingual Matters.

Bjørkeng, Per Kristian. 2021. “Skriver du dårlig engelsk? Nå kan maskiner finpusse språket ditt.” Aftenposten, December 16, 2021. https://www.aftenposten.no/ kultur/i/7dyo89/skriver-du-daarlig-engelsk-naa-kan-maskiner-finpusse-spraaket-ditt.

Björkman, Beyza. 2013. English as an Academic Lingua Franca. An Investigation of Form and Communicative Effectiveness. Berlin: De Gruyter Mouton.

Brandt, Synnøve, and Vera Schwach. 2005. “Engelsk som fagspråk i Norge?” Aftenposten, September 22, 2005. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/ mQ8bO/engelsk-som-fagspraak-i-norge.

Busby, Nicole Louise. 2021. “Words from where? Predictors of L2 English vocabulary among Norwegian university students.” ITL - International Journal of Applied Linguistics 172, no. 1: 58–84.

Christiansen, Per. 2010. “– Helt naturlig å bruke engelsk.” Aftenposten, December 27, 2010. https://www.aftenposten.no/kultur/i/BrVdv/ndash-helt-naturlig-aa-bruke-engelsk.

Dons, Signe Margrethe. 2009. “Én av fire studerer på engelsk.” Aftenposten, September 28, 2009. https://www.aftenposten.no/norge/i/KywAo/en-av-fire-studerer-paa-engelsk.

EF English Proficiency Index. 2022. “The world's largest ranking of countries and regions by English skills.” Accessed January 12, 2023. https://www.ef.com/wwen/epi/.

Eurostat. 2021. “Government expenditure on education.” Accessed April 25, 2023. https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title= Government_expenditure_on_education.

Gjerland, Leif. 2022. “Jo visst lager vi nye navn.” Aftenposten, January 9, 2022. https://www.aftenposten.no/oslo/i/9KMGLW/jo-visst-lager-vi-nye-navn.

Hagtvet, Bernt. 2005. “Trusselen fra norwenglish.” Aftenposten, October 7, 2005. https://www.aftenposten.no/meninger/i/abj4M/trusselen-fra-norwenglish.

Hegtun, Halvor. 2021. “Hva heter det på norsk igjen?” Aftenposten, October 26, 2021. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/v5nEqp/hva-heter-det-paa-norsk-igjen.

Hekneby, Elisabeth. 2022. “Norsk er utdatert!” Aftenposten, March 6, 2022. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/1O3dGQ/norsk-er-utdatert.

Høiland, Kristin. 2015. “Bestevenner på engelsk.” Aftenposten, April 6, 2015. https://www.aftenposten.no/norge/i/aKlA/bestevenner-paa-engelsk.

Holtedahl, Wendy M. 1980. Is your English "Norwenglish"?: Some frequent lexical pitfalls for Norwegian learners of English. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Kristoffersen, Gjert. 2005. “Vil det norske språk overleve?” Aftenposten, January 30, 2005. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0QyEJ/vil-det-norske-spraak-overleve.

Langset, Kristine Grue. 2014. “«Norsklish» inntar ungdomsspråket.” Aftenposten, December 19, 2014. https://www.aftenposten.no/norge/i/V5zV/norsklish-inntar-ungdomsspraaket.

Lund, Joacim. 2019. “Derfor forstår ikke danskene norsk.” Aftenposten, March 28, 2019. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/xPrezR/derfor-forstaar-ikke-danskene-norsk-joacim-lund.

Mjøs, Aksel, and Arnt Ove Hopland. 2021. “Forskinga må gå på engelsk.” Aftenposten, October 3, 2021. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Xqde2n/ forskinga-maa-gaa-paa-engelsk.

Moe, Ingeborg. 2013. “Nordmenn har falt fra engelsk-toppen. ” Aftenposten, February 7, 2013. https://www.aftenposten.no/verden/i/8w8gG/nordmenn-har-falt-fra-engelsk-toppen.

Møen, Jarle. 2021. “Trenger verden bare engelsk fagspråk?” Aftenposten, October 14, 2021. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5GRL4e/trenger-verden- bare-engelsk-fagspraak.

Norwegian Ministry of Education and Research. 2003–2004. “Country Report (Norway).” Accessed 1 October 2022. https://rm.coe.int/language-education-policy-profile-norway-country-report/16807b3b42.

Schreck Danielsson, Kaisa. 2022. “Why the level of English in your country is so important.” Accessed 5 January 2023. https://www.ef.com/wwen/blog/ language/why-the-level-of-english-in-your-country-is-so-important/.

Senter for flerspråklighet – Universitetet i Oslo. 2021. “Norsklish – engelsk i norsk.” Accessed 5 January 2023. https://www.hf.uio.no/multiling/prosjekter/ kjernegruppeprosjekter/norsklish/.

Skogstrøm, Lene. 2013. “Elevene flinke i «TV-engelsk», blir ikke utfordret nok på skolen.” Aftenposten, September 28, 2013. https://www.aftenposten.no/ norge/i/xRGqp/elevene-flinke-i-tv-engelsk-blir-ikke-utfordret-nok-paa-skolen.

Skogstrøm, Lene. 2013. “Elevene velger bort engelsk litteratur på videregående.” Aftenposten, October 2, 2013. https://www.aftenposten.no/norge/i/9my9W/ elevene-velger-bort-engelsk-litteratur-paa-videregaaende.

Smith-Meyer, Trond, Øyvind Breivik Pettersen, and Olav Garvik. 2023. “Aftenposten.” SNL. Accessed April 25, 2023. https://snl.no/Aftenposten.

Språkrådet. 2012. Språkstatus 2012. Språkpolitisk tilstandsrapport fra Språkrådet. Accessed 5.07.2022. http://www.sprakradet.no/upload/Spr%C3%A5k status/Spr%C3%A5kstatus%202012.pdf.

Språkrådet. 2017. Språkstatus 2017. Språkpolitisk tilstandsrapport frå Språkrådet. Accessed 5.07.2022. https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/ publikasjoner/sprakstatus/sprakstatus-2017.pdf.

Språkrådet. 2021. Språkstatus 2021. Språkpolitisk tilstandsrapport fra Språkrådet. Accessed 5.01.2023. https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/sprakstatus/sprakstatus2021_enkeltsider.pdf.

Tiller, Tia. 2016. “Stotrende engelsk holder ikke! Engelskundervisningen må forbedres.” Aftenposten, August 12, 2016. https://www.aftenposten.no/meninger/ sid/i/8OAvQ/stotrende-engelsk-holder-ikke-engelskundervisningen- maa-forbedres-t.

Wetås, Åse. 2019. “Hjelp, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!” Aftenposten, November 24, 2019. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zGwLyb/hjelp-vi-mangler-norsk-fagspraak-paa-eksamen-aase-wetaas.

Downloads

Published

2023-06-23

How to Cite

LEON, C. (2023). CURRENT MEDIA PERSPECTIVES ON THE NORWEGIAN LANGUAGE. NORWEGIAN, "NORSKLISH" OR BETTER ENGLISH?. Studia Universitatis Babeș-Bolyai Philologia, 68(2), 51–64. https://doi.org/10.24193/subbphilo.2023.2.03

Issue

Section

Articles